Hovedlys, fyllys og kantlys forklart med enkle ord
Tre begreper går igjen i alt studiolys. Her forklarer jeg hva hovedlys, fyllys og kantlys faktisk gjør med et ansikt, og hvorfor rekkefølgen du slår dem på i har betydning.
5 min lesetid
Hvorfor begrepene finnes
Når du kommer inn i et studio for første gang, hører du fort ord som hovedlys, fyllys og kantlys. De høres ut som fagsnakk, men de beskriver bare tre jobber som lyset kan gjøre. Hver jobb har et navn fordi det gjør det enklere å snakke om hva som er galt i bildet. Sier noen at ansiktet er for hardt, vet du at du skal se på hovedlyset. Sier de at personen forsvinner inn i bakgrunnen, handler det om kantlyset.
Jeg underviser i hvordan studioet gjøres klart, og jeg ser at deltakerne slapper mer av når de har ordene på plass. Du trenger ikke dyrt utstyr for å forstå dem. Tre lamper, tre stativ og en person som sitter stille er nok til å se forskjellen. Det er akkurat slik vi starter i modulen om grunnleggende studiolys, og vi går rolig til verks.
Hovedlyset: det som former ansiktet
Hovedlyset er den sterkeste lampen i oppsettet. Det bestemmer hvor skyggene faller, og dermed hvordan nese, kinn og øyehuler ser ut. Plasserer du det rett foran personen, blir ansiktet flatt og uten dybde. Flytter du det en god del til siden og litt over øyehøyde, får ansiktet form. De fleste starter med omtrent førti-fem grader til siden, og justerer derfra mens de ser på monitoren.
Størrelsen på lyskilden spiller også inn. En stor, myk flate gir milde overganger mellom lys og skygge, og det er som regel det en programleder trenger. En liten, hard lampe gir skarpe kanter og framhever hver ujevnhet i huden. Derfor setter vi gjerne hovedlyset i en softbox og holder avstanden kort nok til at lyset blir mykt.
- Sett hovedlyset litt over øyehøyde
- Bruk en stor, myk lyskilde for mildt resultat
- Flytt lampen i små steg og se på bildet hver gang
Fyllyset: det som myker opp skyggene
Fyllyset står på motsatt side av hovedlyset og er svakere. Jobben er ikke å lage nytt lys, men å løfte skyggesiden så den ikke blir svart. Uten fyll kan halve ansiktet falle bort, spesielt hos personer med mørk hud eller briller. Med for mye fyll mister du til gjengjeld dybden du fikk fra hovedlyset, og bildet blir flatt igjen.
En praktisk tommelfingerregel er at fyllyset skal være klart svakere enn hovedlyset, ofte halvparten eller mindre. Du kan svekke det ved å flytte lampen lenger bort, skru ned effekten eller bruke en hvit refleksskjerm i stedet for en ekstra lampe. Skjermen er billig, støyfri og gir et naturlig resultat som mange foretrekker i et lite rom.
Kantlyset: det som løfter personen fra bakgrunnen
Kantlyset står bak personen, litt til siden og høyt oppe, og peker mot nakke og skuldre. Det legger en tynn lyslinje langs håret og skuldrene, og den linjen skiller personen fra bakgrunnen. Spesielt foran mørke vegger gjør det stor forskjell for hvor profesjonelt bildet ser ut.
Det er også det lyset som lettest blir for mye. Et kraftig kantlys gir glorie i håret og lyse flekker på kinnet. Start svakt og øk til du akkurat ser linjen. Pass også på at lampen ikke havner i bildet eller lyser rett inn i objektivet, for det gir refleks og lavere kontrast. Små justeringer av høyde og vinkel er som regel nok.
Rekkefølgen du bygger oppsettet i
Bygg ett lys om gangen. Begynn med hovedlyset alene, og få det riktig før du rører noe annet. Legg så til fyllyset og juster balansen. Til slutt kommer kantlyset. Slår du på alt samtidig, vet du ikke hvilken lampe som skaper problemet, og du ender med å flytte på alt uten å lære noe.
Få en person til å sitte som modell mens du jobber, helst en som ligner på den som skal opptre. Hudtone, hår og klær endrer hva som fungerer. Ta et stillbilde etter hvert trinn og sammenlign dem etterpå. Det er en rolig måte å se hva hvert lys faktisk bidrar med, og stillbildene blir et godt notat til neste gang.
- Hovedlys først, alene
- Fyllys deretter, svakere enn hovedlyset
- Kantlys til slutt, helt svakt til å begynne med
Vanlige misforståelser
Mange tror at flere lamper gir bedre bilde. Det stemmer sjelden. Et godt oppsett med tre lys er ofte bedre enn et rotete med seks, fordi hvert lys har en tydelig oppgave. Hvis du ikke kan forklare hva en lampe gjør, kan den som regel slås av.
En annen misforståelse er at lysstyrke er det samme som kvalitet. Det viktigste er retning, størrelse og balanse mellom lysene. Et lite rom med lyse vegger sender dessuten lys tilbake og virker som ekstra fyll, så det lønner seg å se på rommet før du kjøper mer utstyr. Her på kurset øver vi på nettopp dette, med deg bak lampene og en instruktør ved siden av.
Hovedlys former, fyllys myker og kantlys skiller. Når du kan de tre jobbene, kan du forstå nesten ethvert studiooppsett du ser, og du kan rette det opp når noe ser feil ut. Bygg ett lys om gangen, ta stillbilder underveis og la ansiktet i bildet være fasiten. Resten er øving, og det er den delen vi bruker mest tid på sammen i studioet i Bergen.