Sjekkliste for grunnleggende studiolys før du bestemmer deg

Hva du faktisk trenger å kunne etter kurset

Før du melder deg på noe som helst, bør du skrive ned hva du vil klare selv i studioet. Mange tenker at de vil bli flinke med lys, men det er for vagt til å velge ut fra. Spør deg heller: skal jeg kunne sette opp lys til meg selv foran kamera, til en gjest ved siden av meg, eller begge deler? Svaret avgjør hvor mye tid du trenger på hver av de tre grunnrollene hovedlys, fyllys og kantlys.

I modulen Grunnleggende studiolys starter vi med å forstå hva hvert lys gjør med ansiktet i bildet. Hovedlyset former ansiktet, fyllyset myker skyggene, og kantlyset skiller deg fra bakgrunnen. Når du kan forklare det med egne ord, har du ofte kommet lenger enn du tror. Test deg selv nå: kan du si hvilket lys som skaper skyggen under haken din?

Skriv også ned hva du allerede har tilgang til. Noen skal øve på utstyr de eier selv, andre bruker det som finnes i studioet vi underviser i. Det påvirker hva du bør øve mest på.

• Hvem skal lyses: bare deg selv, eller også en gjest?
• Hva vil du forstå, og hva vil du bare kunne gjenta?
• Hvilket utstyr har du tilgang til utenfor kurset?

Hovedlys: spørsmålene du bør kunne svare på

Hovedlyset er det første du plasserer, og det de fleste gjør feil første gang. Før du bestemmer deg for hvor mye øving du trenger, kan du gå gjennom noen enkle spørsmål. Vet du hvorfor lyset ofte står litt til siden og over øyenhøyde? Vet du hva som skjer med nesen og kinnene når lyset flyttes ti centimeter? Hvis svaret er nei, er det nettopp dette modulen er ment å gi deg.

Hovedlyset avgjør også hvor hardt eller mykt bildet oppleves. En større og nærmere lyskilde gir mykere overganger, mens en liten og fjern lyskilde gir skarpere skygger. Det er ikke et spørsmål om smak alene, men om hva som passer til personen og programmet du lager.

Vi øver på dette med faktiske ansikter i studio, ikke med tegninger. Du flytter lyset selv, ser resultatet på skjermen og får en kort tilbakemelding fra instruktøren før du prøver igjen.

• Står hovedlyset i en vinkel som former ansiktet uten harde skygger?
• Er lyskilden stor nok i forhold til avstanden?

Fyllys: hva du bør lure på før du velger kurs

Fyllyset er det mange hopper over, fordi det ikke gjør bildet dramatisk. Likevel er det ofte forskjellen på et bilde som ser ferdig ut og et som ser hardt ut. Spør deg selv: hvor mye skygge tåler ansiktet mitt før det begynner å se slitent ut? Det svaret er ulikt fra person til person, og det er vanskelig å lese seg til.

Et vanlig spørsmål er om fyllyset må være et eget lys. Noen ganger holder en reflektor eller en lys flate, andre ganger trenger du en ekte lyskilde med lavere styrke. Du bør gå inn i kurset med åpent sinn om det, og være villig til å prøve flere løsninger i samme rom.

I undervisningen sammenligner vi bilder med og uten fyllys side om side. Det gjør det lettere å se hva du faktisk gjør når du justerer, og hva du bare tror du gjør.

• Kan du se forskjellen på myke og harde skygger på en skjerm?
• Vet du når en reflektor er nok?

Kantlys og bakgrunn: små justeringer, stor effekt

Kantlyset gir en tynn linje av lys langs skulder og hår, og skiller personen fra bakgrunnen. Det er sjelden det første du tenker på, men ofte det som får bildet til å se profesjonelt ut. Når du vurderer et kurs, bør du sjekke om det faktisk gir tid til dette, og ikke bare til hovedlys.

Pass på at kantlyset ikke blir for sterkt. Er det for kraftig, blir håret et blankt felt og ansiktet virker mørkere i forhold. Vi øver på å finne et nivå der effekten er merkbar, men ikke påtrengende. Det handler om å se på bildet i flere minutter, ikke bare i det øyeblikket du tenner lyset.

Spør også deg selv hvilken bakgrunn du vanligvis har. Mørk bakgrunn gir kantlyset mer å gjøre, mens lys bakgrunn krever mindre. Dette tar vi opp konkret i studio.

• Skiller kantlyset deg fra bakgrunnen uten å blende?
• Passer styrken til bakgrunnens farge?

Praktiske forhold du bør avklare på forhånd

Til slutt er det praktiske spørsmål som gjør forskjell for hvor mye du får igjen. Hvor mange er vi i gruppen? Hvor mye tid får du bak lysene selv, og hvor mye sitter du og ser på? Undervisningen foregår i Bergen i små grupper, men du bør uansett spørre deg selv om du lærer best ved å gjøre eller ved å observere.

Tenk også på forkunnskaper. Du trenger ikke kunne noe om lys fra før, men det hjelper å ha sett litt på egne videoer og lagt merke til hva som irriterer deg. Ta gjerne med et par eksempler på bilder du liker og ikke liker. Det gir oss et felles utgangspunkt.

Vær realistisk om hva modulen gir deg. Den lærer deg å forstå og sette opp de tre grunnlysene, men den gjør deg ikke til lysdesigner på en helg. Resultatet er at du kan stå i et studio og ta egne valg.

• Lærer du best ved å gjøre selv eller ved å se på?
• Har du eksempler på bilder du vil ligne på?
• Er du klar for å øve flere ganger på det samme oppsettet?

Slik bruker du sjekklisten

Gå gjennom punktene over med en penn i hånden og skriv ærlige svar. Der du er usikker, er det sannsynligvis noe kurset bør dekke for deg. Der du allerede har klare svar, kan du kanskje bruke tiden på noe annet i pensum.

Hvis du etter dette fortsatt lurer på noe, kan du sende oss en henvendelse via kontaktsiden. Vi svarer skriftlig og forteller hva modulen inneholder og hva den ikke gjør. Det er bedre å spørre før enn å sitte med uklare forventninger etterpå.

Husk at sjekklisten ikke er en test. Den er en måte å gjøre valget ditt tydeligere, slik at du vet hva du går inn i og hva du kan forvente å kunne etterpå.

Å velge kurs i studiolys handler om å vite hva du vil klare selv etterpå. Gå gjennom hovedlys, fyllys og kantlys, tenk på utstyr, gruppe og egen læringsmåte, og skriv ned svarene. Da blir det lettere å se om Grunnleggende studiolys passer for deg akkurat nå, eller om du bør starte et annet sted i pensum.