Seks vanlige feil i lys til programleder og hvordan du unngår dem

Hovedlyset står for høyt eller for lavt

Den vanligste feilen jeg ser, er at hovedlyset henger altfor høyt. Da faller det dype skygger i øyehulene og under nesen, og programlederen ser sliten ut selv etter en god natts søvn. Det motsatte skjer også: lyset står rett foran og litt lavt, og ansiktet blir flatt og blekt, uten noen form.

Løsningen er å sette hovedlyset litt over øyehøyde og omtrent 30 til 45 grader til siden for kameraet. Be programlederen sitte i den stillingen hun faktisk skal ha under opptaket, og se på ansiktet gjennom kameraet, ikke med øynene i rommet. Små justeringer på ti centimeter gjør ofte mer enn et nytt lys.

Merk deg også avstanden. Står lyset nær, blir skyggene harde og overgangen brå. Flytter du det litt lenger unna eller bruker en større softbox, blir overgangen mykere og hudtonen jevnere over hele opptaket.

• Hovedlys litt over øyehøyde
• 30 til 45 grader til siden for kameraet
• Test i sittestillingen som skal brukes

Programlederen får ikke gå gjennom opptaket i lyset

Mange setter opp lyset mens en medhjelper sitter på stolen, og så bytter de til programlederen like før opptak. Men høyde, sittestilling og hudtone er ulike, og lyset som passet den ene, passer sjelden den andre. Resultatet er et ansikt som er for lyst eller for mørkt i forhold til bakgrunnen.

Sett av noen minutter til en reell prøve med programlederen selv. La henne sitte, snakke og bevege seg slik hun gjør når hun presenterer. Se opptaket på en skjerm, ikke bare i søkeren. Det er først da du oppdager om hodet går ut av lyset når hun lener seg frem, eller om blanke pannepartier gir refleks.

Husk at et opptak kan vare lenge. Det som ser fint ut de første to minuttene, kan se annerledes ut etter tjue, fordi programlederen glir litt ned i stolen. Be gjerne om en kort prøve der hun sitter slik hun gjør mot slutten.

Kantlyset blir for sterkt og stjeler oppmerksomheten

Kantlys fra bak og opp skal skille skuldre og hår fra bakgrunnen. Når det blir for sterkt, får programlederen en lysende kontur som minner om en glorie, og blikket trekkes bort fra ansiktet. Det er en typisk nybegynnerfeil, fordi effekten ser imponerende ut på skjermen de første sekundene.

Skru kantlyset ned til det knapt merkes, og øk bare til du ser en tynn, rolig linje langs skulderen. Sjekk også at det ikke treffer brillene eller blanke smykker, for da gir det reflekser du ikke kan fjerne etterpå. Er håret lyst, trenger du enda mindre.

Plasser kantlyset så det ikke havner i bildet. Står stativet synlig i hjørnet, må du enten flytte det eller snevre inn bildeutsnittet. Prøv gjerne å slå det av og på mens du ser på opptaket, så ser du hva det egentlig bidrar med.

• Start svakt og øk gradvis
• Unngå briller og blanke smykker
• Hold stativet utenfor bildet

Fargetemperaturen er blandet

Et rom med dagslys fra vinduet og kunstig lys fra studiolampene gir to ulike farger i samme bilde. Det ene siden av ansiktet blir blåaktig, den andre gulaktig, og hvitbalansen kan ikke rette begge samtidig. Det er særlig påtakelig i høstmånedene, når lyset utenfor skifter fra time til time.

Det enkleste er å dekke til vinduer og bruke bare studiolys med samme fargetemperatur. Har du ikke gardiner som slipper inn null lys, hjelper det å velge et tidspunkt på dagen da lyset er stabilt, eller å sette lampene så sterkt at dagslyset blir uvesentlig.

Sett deretter hvitbalansen manuelt, helst mot et grått eller hvitt kort holdt der ansiktet er. Automatisk hvitbalanse kan skifte midt i et opptak hvis programlederen vender seg eller bytter antrekk, og da får du synlige hopp som er vanskelige å skjule i klippingen.

Klær og bakgrunn er ikke tenkt sammen med lyset

Hvit skjorte mot sterkt lys gir overeksponerte flater, og helsvart tøy mot mørk bakgrunn gjør at programlederen forsvinner. Tette striper og små ruter kan flimre i bildet. Slike ting oppdager man gjerne først når opptaket er ferdig og det er for sent.

Be programlederen velge dempede, middels mørke farger som skiller seg fra bakgrunnen, og la henne gjerne prøve to eller tre plagg i lyset før dagen. Plasser henne også en god meter foran bakgrunnen, slik at lyset ikke kaster en skygge rett bak henne.

Sjekk til slutt om noe i bakgrunnen konkurrerer om blikket: en lys lampe, et glinsende objekt eller en plakat med sterke farger. Fjern det, eller flytt det, og se på bildet på nytt.

• Dempede, middels mørke farger
• Unngå tette striper og små ruter
• Minst en meter til bakgrunnen

Ingen skriftlig plan for oppsettet

Den siste feilen er kanskje den mest kostbare: oppsettet finnes bare i hodet til den som bygde det. Neste gang er lampene litt forskjøvet, høyden er annerledes, og programlederen ser ut som en annen person enn sist. Konsistens mellom opptakene er noe av det seer merker først.

Ta et bilde av oppsettet fra siden og ovenfra, og skriv ned avstand, høyde og styrke for hvert lys. Merk gulvet med små teipbiter der stativene står. Notér også programlederens stolplassering og kameraets avstand til henne.

Slike notater tar ti minutter å lage og sparer deg for lang prøving hver gang. De gjør det også mulig for en annen å bygge samme oppsett uten deg, noe som hjelper mye når flere bruker studioet.

Lys til programleder handler sjelden om dyrt utstyr, men om små valg som gjøres i riktig rekkefølge og skrives ned. Sett hovedlyset riktig, prøv med den som faktisk skal sitte der, hold kantlyset roligere enn du tror og ha én felles fargetemperatur. Dokumenter oppsettet, så får du samme jevne bilde neste gang. Det er slike rutiner vi øver på i kurset.