Øvingsopptak: to måter å få tilbakemelding, og hva jeg anbefaler

To måter å gå gjennom et øvingsopptak

Etter et øvingsopptak står du overfor et valg som virker lite, men som styrer hva du faktisk lærer. Du kan sette deg alene med opptaket og se det i ro og mak, eller du kan gå gjennom det sammen med en instruktør som ser det samme bildet over skulderen din.

Begge deler har sin plass. I denne artikkelen sammenligner jeg dem slik vi opplever dem i studioet i Bergen, der deltakerne gjennomfører egne opptak og får gjennomgang etterpå. Jeg skriver som hovedinstruktør i studiolys, så eksemplene mine handler mest om lys på ansikt og hudtone, men samme tankegang gjelder for kamerainnstillinger.

Mot slutten gir jeg en konkret anbefaling for hvordan du kan kombinere de to, slik at du ikke bruker tid på å se det samme opptaket tre ganger uten å bli klokere.

Alternativ én: å se opptaket alene

Å se opptaket selv har klare fordeler. Du kan spole, pause og se på samme bilde så mange ganger du vil, og du slipper følelsen av å bli vurdert mens du fortsatt venner deg til å se deg selv på skjerm. Mange voksne trenger de første minuttene til å komme over selve synet av seg selv før de i det hele tatt kan se på lyset.

Svakheten er at du bare ser det du allerede vet at du leter etter. Har du aldri lagt merke til en hard skygge under haken, ser du den heller ikke i opptaket. Du tolker ofte et lite problem som stort, eller et stort som uvesentlig, fordi du mangler en målestokk å holde det opp mot.

Alene fungerer det best når du har en kort liste med ting å sjekke, ikke en vag følelse av at noe er galt.

• Du styrer tempoet selv
• Du kan se samme klipp mange ganger
• Du risikerer å overse feil du ikke kjenner igjen
• Du mangler sammenligning med andre oppsett

Alternativ to: gjennomgang sammen med instruktør

Med en instruktør ved siden av får du et par ekstra øyne som har sett mange oppsett. Når Torbjørn eller jeg stopper bildet og peker på kinnet, er det ofte tre sekunder fra du ser problemet til du forstår hvorfor det oppstår og hvilket lys som må flyttes.

Det som gjør mest forskjell, er rekkefølgen. En instruktør hjelper deg å skille det som er viktig fra det som bare er irriterende. Ujevn hvitbalanse mellom to opptak er et reelt problem. En liten refleks i brilleglasset kan ofte vente til du har fått hovedlyset på plass.

Ulempen er at du ikke har full kontroll over tempoet, og at noen merker at de blir mer anspente når en annen ser på. Det går som regel over etter første gjennomgang, særlig når tonen er rolig og konkret.

Hva jeg ser i praksis

Et eksempel fra kursene: en deltaker hadde lyst opp seg selv fra siden med ett stort lys og syntes ansiktet så trett ut. Alene hadde hun skrudd opp lysstyrken. I gjennomgangen så vi at problemet var kontrasten mellom de to ansiktshalvdelene, og en enkel reflektor på skyggesiden løste det uten å endre lysstyrken.

Slike funn er sjelden åpenbare for den som står foran kameraet. Du er for nær både bildet og følelsen av å bli filmet. En utenforstående kan legge merke til mønstre på tvers av flere opptak, for eksempel at skyggen alltid faller hardere i siste del fordi stolen har sunket eller du har lent deg frem.

Samtidig har alenetid sin verdi: det er der du bygger rutinen med å se kritisk på eget bilde uten å vente på noen andre.

• Kontrast mellom ansiktshalvdeler
• Hudtone som skifter mellom opptak
• Skygger som endrer seg over tid

Min anbefaling

Min anbefaling er å gjøre begge deler, i en bestemt rekkefølge. Se først opptaket alene i ti til femten minutter med en kort sjekkliste: ansiktsskygger, hvitbalanse, jevn lysstyrke. Skriv ned tre ting du lurer på, ikke tjue. Ta deretter gjennomgangen med instruktør og bruk den på spørsmålene dine.

Slik får du det beste fra begge. Alenetiden trener blikket ditt, og samtalen med instruktøren gir deg fasit og forklaring. Hopper du over første steg, ender gjennomgangen ofte som en generell prat om lys. Hopper du over andre steg, risikerer du å gjenta de samme feilene i flere uker uten å vite det.

Har du bare tid til ett av dem i en travel høstperiode, velg gjennomgangen med instruktør, men møt opp med spørsmål.

Slik forbereder du deg til gjennomgangen

Ta med det første og det siste opptaket fra samme økt. Forskjellen mellom dem viser ofte mer enn ett enkelt klipp, fordi du ser hva som har endret seg underveis, enten det er lys, kamera eller deg selv. Ha også notert hvilket oppsett du brukte, slik at vi kan finne tilbake til det.

Si ærlig hva du var misfornøyd med, selv om det virker lite. Instruktøren kan ikke lese tankene dine, og det du synes er småtteri, er ofte det som er enklest å rette opp. Si også fra hvis du ønsker at vi går sakte frem, særlig om du er uvant med å se deg selv på skjerm.

Etter gjennomgangen lønner det seg å gjøre et nytt kort opptak med én endring, slik at du ser effekten med en gang.

• Første og siste klipp fra samme økt
• Notater om oppsettet du brukte
• Tre konkrete spørsmål

Å se opptaket alene lærer deg å se, mens gjennomgang med instruktør lærer deg hva du ser på. Sammen gir de mer enn hver for seg, og rekkefølgen betyr noe: først egen gjennomgang med korte notater, så samtale. Begynn med ett opptak og tre spørsmål, så får du mer ut av både tiden din og instruktørens.